Da prinsessen og halve kongeriket glapp – om skole og samfunnsintegrasjon på norsk

Sammendrag

I 2014 bestemte det norske kronprinsparet seg for å ta barna ut av den offentlige norske skolen. Tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, begynte på Oslo International School, en privatskole med høy egenbetaling der undervisningen foregår på engelsk. Kronprinsparets begrunnelse for skolebyttet, var at tronarvingen trengte «et grunnleggende nivå for å tenke, snakke og skrive på engelsk». Avisa Dagbladets førstesideoppslag om kronprinsfamiliens skolevalg i juni 2014 hadde tittelen: «Fjerner seg fra folket». Et drøyt år etter avisoppslagene, vekker det få assosiasjoner og liten respons hos en gruppe studenter i lærerutdanningen: Hva handler dette om? Hva står på spill? Hvem er folket? Etter litt oppfrisking av selve saken, sendes spørsmålet snarere tilbake til pedagogikklæreren: Hva er problemet Kronprinsfamilien må da selv få velge hva slags skole barna skal gå på…!? Med utgangspunkt i denne aktuelle saken, tematiseres den pedagogisk historiens plass i den norske grunnskolelærerutdanningen ved hjelp av nyere transnasjonale studier i pedagogisk historiografi. Lesningen av kronprinsparets skolevalg identifiserer kronprinsparet som den globaliserte norske elitens skolepolitiske avantgarde. Artikkelen konkluderer med at kongefamilien igjen kan synes å gripe den norske tidsånden. Denne gangen i en bevegelse mot et samfunn der det er forskjell på folk.

English abstract

When the Princess and Half the Kingdom Slipped Away – About School and Social Integration in Norwegian

In 2014, the Norwegian crown prince couple decided to take their children out of the Norwegian public school. The heir princess Ingrid Alexandra attended Oslo International School, a private school with high tuition fees and all education given in English. The justification and reason given from the royal house was that «the princess needs a basic level of thinking, speaking and writing English». The article’s point of departure is the interpretation of the royal school choice in a teacher education class. The article engages newer transnational studies in curriculum history and suggests that the interpretation of the royal school choice represents a critical point in the Norwegian cultural self-understanding. The reading of the royal family’s school choice identifies the crown prince couple as the globalised Norwegian elite’s avantgarde in school politics. The article suggests that the royal family again seems to catch the Norwegian Zeitgeist. This time in a move towards a less egalitarian society.