Kanontekster i norskundervisningen – fra skjult til dynamisk kanon

Sammendrag

Skjønnlitteraturens plass i norskfaget har vært gjenstand for debatt de senere årene. Flere forskere har kritisert det de oppfatter som en «skjult kanon». Metaforen «skjult kanon» ser ut til å ha fått status som en etablert sannhet uten at det er avklart hvilke implikasjoner det skjulte kan ha. Snarere enn å ta begrepets epistemologiske gyldighet for gitt, ønsker vi å undersøke den faktiske utvalgspraksisen i norskfagets litteraturundervisning ved å synliggjøre hva som motiverer lærernes valg og handlinger. Det empiriske grunnlaget for vår studie er en spørreundersøkelse som vi sendte til et representativt antall norsklærere og lærerutdannere i hele landet der vi ba lærerne oppgi og begrunne hva de hadde undervist i av skjønnlitteratur det siste året. Analysen viser at lærernes valg er pragmatiske, styrt av tekstenes aktualitet, elevengasjement og tekstsjanger. Inspirert av Rudi Kellers «sti-teori» («Trampelpfadtheorie», Keller, 1994) indikerer våre funn at i den grad det finnes en kanon, er den i mindre grad en ideologisk «skjult» overbygning, men en dynamisk prosess som både følger kjente stier i litteraturlandskapet, men også tråkker opp nye.

English abstract

Canon texts in Norwegian L1 – from a hidden to a dynamic canon

The status and purpose of literary fiction in the subject of Norwegian L1 has in recent years been a topic of debate. Criticism has been raised against what is perceived as a «hidden canon». The metaphor of «hidden canon» seems to have become an established truth. However, it remains unclear precisely what the idea of “hiding” entails. Rather than taking the epistemological validity of such a concept as granted, we wish to study the actual selection practices of Norwegian teachers to make visible what motivates their choices and actions. The empirical basis for our study is a questionnaire sent to a representative number of Norwegian teachers and teacher educators from throughout the country asking the teachers what fiction they had taught over the last year and how they would justify their choices. The analysis reveals that teachers' choices are if anything pragmatic, driven by the perceived relevance of the texts, student engagement and text genre. Inspired by Rudi Keller’s «path theory» («Trampelpfadtheorie», Keller, 1994), we claim that to the degree that there is a canon, it is not so much a «hidden» ideological superstructure as a dynamic process that follows well-known paths in the literary landscape, while at the same time treading new ones.