Bærekraftig utvikling. En kritisk begrepsundersøkelse

Sammendrag

Artikkelen foretar en kritisk undersøkelse av begrepsparet bærekraftig utvikling, med utgangspunkt i deres idehistoriske røtter. Utviklingsbegrepet ble aktualisert i opplysningstiden, og kan knyttes til Nicolas de Condorcets ide om økt perfektibilitet både for enkeltmennesker og samfunn. Begrepet bærekraft tok form som et motsvar til den nye utviklingsoptimismen og knyttes til Thomas Malthus, som mente at perfektibilitet og utvikling var umulig, og at Gud hadde skapt et misforhold mellom befolkningsvekst og ressurstilgang. Det samme misforholdet ble sentralt for Darwins teori om evolusjon ved naturlig seleksjon, der økosystemisk stabilitet er forutsetningen for konkurranse om begrensede ressurser og gradvise tilpasninger. Utvikling, på den annen side, forutsetter ubalanse. Språkfiguren bærekraftig utvikling er følgelig et oksymoron. Mulige faktorer som kan ha bidratt til økt aksept for språkfigurer uten mening drøftes i lys av underholdningsindustrien, mem-teori og postmodernisme, og blir deretter undersøkt i lys av Harry Frankfurts term bullshit.

Konklusjonen er at bærekraftig utvikling, slik det vanligvis brukes, ikke uten videre er pedagogisk egnet for skole og utdanning. Å behandle språkkonstruksjoner som om de var konsistente begreper bidrar heller til å lamslå elevenes tenkeevne. Artikkelen slutter likevel med å peke ut mulige retninger for å behandle bærekraftig utvikling i en meningsgivende pedagogisk kontekst.

English abstract

Sustainable Development. Analysis of the Term

Departing from their historical origins, the article undertakes a critical analysis of the terms sustainable development. The concept of development was actualized during the Age of Enlightenment, as linked to Nicolas de Condorcet’s idea of increased perfectibility both for individuals and society. The concept of sustainability took shape as a response to the new development optimism. Thomas Malthus believed that perfection was beyond reach and considered the mismatch between popula-tion growth and resources as part of a divine plan. The same mismatch became crucial for Darwin’s theory of evolution by natural selection, where ecosystemic stability and resource limitation is the prerequisite for competition and gradual adaptations. Development, on the other hand, presup-poses imbalance. Sustainable development, accordingly, is an oxymoron. Factors which possibly contributed to increased acceptance of words without clear meaning are discussed in the light of the entertainment industry, meme theory and postmodernism, and are then examined in the light of Harry Frankfurt’s term bullshit.

The conclusion is that sustainable development cannot be assumed to gain value in education. Rather, treating language constructions as if they were consistent concepts contributes to stifling student’s reason. The article ends by pointing out possible directions for treating sustainable development in a meaningful educational context.