Kreativitet i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hvordan kommuniseres kreativitet i læreplanen, og hva betyr dette i skolen?

Sammendrag

I et samfunn i endring, krig og klimakrise har vi behov for samfunnsborgere som kan tenke nytt og finne løsninger. Kreativ kompetanse etterspørres i arbeidslivet, og med revideringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), har også kreativitet fått en større plass i grunnopplæringen. Artikkelen bygger på en sosialsemiotisk tematisk analyse av hvordan kreativitet kommuniseres i læreplanverket og hvilken betydning dette kan ha for det lokale læreplanarbeidet og elevenes opplæring.

Analysen viser at læreplanverket er omfattende i sin omtale av kreativitet og at omtalen skjer gjennom ordre og konstateringer overfor lærerne. Kreativitet omtales som noe som finnes naturlig i eleven og som skal videreutvikles og dyrkes fram. Kreativitet kan omfatte både konvergent og divergent tenkning, men problemløsning (konvergens) vektlegges langt mer enn idésøking (divergens) i kompetansemålene for fag, og sammenhengen mellom konvergent og divergent tenkning er i liten grad systematisk til stede. Dette innebærer at det settes store krav til det lokale læreplanarbeidet for å finne løsninger på de sentralt gitte intensjonene.

English abstract

Creativity in ‘Kunnskapsløftet 2020’. How is Creativity Communicated in the Curriculum, and What Does This Mean in School?

In an unstable world with war and a climate crisis, we need citizens who can come up with new ideas and find solutions. Creative competence is increasingly important in work life, and with the revision of the Norwegian national curriculum Kunnskapsløftet (The Curriculum for Knowledge Promotion in Primary and Secondary Education and Training) in 2020, creativity is also more emphasized in education. This article is based on a socio-semiotic thematic analysis of creativity in the curriculum documents. It examines how creativity is expressed in the national curriculum and how it affects education.

The analysis shows that the curriculum is comprehensive in its discussion of creativity, but the discussion takes place through orders and the establishment of facts. Creativity is referred to as something that naturally exists in the pupils and needs to be nourished and cultivated. Although creativity includes both convergent and divergent thinking, problem-solving (convergence) is emphasized to a greater extent than the search for ideas (divergence). The connection between convergent and divergent thinking is not systematically presented, and the divergent processes are hardly visible in the curriculum standards. This leaves a great responsibility for the teachers in the local curriculum work.