Læring som livsstil og normalitet: Konstruksjoner av samfunnsborgere i kompetansereformens grunnlagsdokumenter

  • Gyrid Madsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
  • Christin Tønseth Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
  • Liselott Aarsand Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Sammendrag

Livslang læring har vært et politisk fokus i både nasjonale og internasjonale styringsdokumenter i en årrekke. Våren 2020 ble det presentert en ny kompetansereform i Norge, Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020)). Politiske tekster er aldri nøytrale, men uttrykker bestemte mål som samfunnet og befolkningen skal forholde seg til, og gjerne påvirkes av. Formålet med artikkelen er å synliggjøre, diskutere og problematisere hvordan voksne subjekter blir konstruert i den nye kompetansereformens grunnlagsdokumenter, NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2. Med utgangspunkt i diskursanalytiske perspektiver og begrepet subjektposisjon som analytisk verktøy, rettes et kritisk blikk på disse politiske dokumentene. Vår interesse er å synliggjøre sosiale normer og verdier gjennom å studere hvordan spesifikke subjekter konstrueres og rekonstrueres i den nye reformens grunnlagsdokumenter. Analysen viser hvordan den utdanningspolitiske agendaen er et resultat av ulike konstruksjoner som kan sies å bidra til å skape samfunnsnormer, bestemte utdanningspraksiser og en spesifikk utdanningskultur. Hva som anses å være verdifullt og ønskelig medborgerskap demonstreres gjennom at subjektposisjonene Den kompetente samfunnsborgeren og Den sysselsatte samfunnsborgeren skapes og gjenskapes i det empiriske materialet. Gjennom å definere «idealborgere» konstrueres samtidig et slags utenforskap, her benevnt Den mistilpassede samfunnsborgeren. Kontinuerlige press på formell utdanning og kompetanseheving i arbeidslivet er ikke et styringsrasjonale som nødvendigvis gir plass for alle.

A lifestyle of learning and normality: Constructing the citizen in the Skills Reform’s
founding documents

Lifelong learning has been a focal point for many years in national and international policy texts. In the spring of 2020, the Norwegian government presented a new Skills Reform called Lære hele livet (learning through the lifecourse) (Meld. St. 47 (2019–2020)). Political texts are never neutral, but rather express certain ideas and objectives which society is influenced by, and preferably should strive to achieve. In this article we address and discuss how adult subjects are constructed in the reform’s founding documents, NOU 2018: 2 and NOU 2019: 2. With the uptake of discursive perspectives, and by using subject position as an analytical tool, the aim is to critically examine the two documents. Our analysis illustrates how the policy agenda results from constructions that may contribute to the creation of certain societal norms, values, and cultures of education and may demonstrate what is considered to be desirable citizenship. The empirical material produces and reproduces the subject positions The Competent Citizen and The Employed Citizen. By defining what is valuable and desirable, exclusion is also created and emerges as The Maladjusted Citizen. Highly prevalent in contemporary policy discourses, continuous pressure on education and competence is not necessarily an option for everyone.

Nedlastingsstatistikk
Totale nedlastinger:
Download data is not yet available.
Publisert
2021-09-29
Hvordan sitere
Madsen, G., Tønseth, C., & Aarsand, L. (2021). Læring som livsstil og normalitet: Konstruksjoner av samfunnsborgere i kompetansereformens grunnlagsdokumenter. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 7. https://doi.org/10.23865/ntpk.v7.2588
Seksjon
Forskningsartikler
Emneord (Nøkkelord)
kompetanse, livslang læring, subjektposisjoner, utdanningspolitikk, utenforskap