Selvregulering som pedagogisk formål: Diskursive fornyelser i "Fremtidens skole"
Sammendrag
Ludvigsen-utvalget, NOU 2015: 8 Fremtidens skole, står på bakgrunn av sin forskningsforankring frem som dette tiårets utdanningspolitiske referansepunkt. Gjennom dokumentet blir begrepet selvregulering introdusert i norsk utdanningspolitikk. I norsk offentlighet ble rapporten fortolket både som et brudd med og som en revitalisering av skolens danningsoppdrag. Gjennom en diskursanalyse av dokumentet viser vi hvordan forventningene til fremtidens elever rammes inn av både danningsorienterte og nyliberale diskurser. Den doble diskursive innrammingen kan være noe av årsaken til at NOU 2015: 8 ble så ulikt mottatt. Våre analyser viser imidlertid at de nyliberale diskursene dominerer i dokumentet. Dette kommer særlig til uttrykk i et sterkt fokus på selvregulering og nytte. Artikkelen diskuterer fremveksten av selvregulering og konsekvenser dette kan ha for utdanningsfeltet, i lys av målsettingen om å styrke folkehelse og livsmestring.
English abstract
Self-regulation as an educational aim: Educational reform and discursive changes The Ludvigsen Committee, NOU 2015: 8
The school of the future, was thoroughly based on educational research and has emerged as this decade’s reference point for Norwegian education policy. One of its achievements was the introduction of the term ‘self-regulation’ into curriculum. The report was interpreted in the Norwegian public both as a breach with and as a revitalization of the “Bildung” tradition. This article presents a discourse analysis of the document, showing that expectations to future students draw upon both “Bildung” oriented and neo-liberal discourses. This double discursive framing may be one of the reasons why the reception of NOU 2015: 8 diverged. However, our analyses show that the neo-liberal discourses dominate in the document. This is particularly evident in the strong emphasis on self-regulation. The article discusses the increased attention given to self-regulation and the possible consequences this might entail in the field of education, particularly regarding the aim of strengthening public health and life-skills.
Publisert
Hvordan sitere
Utgave
Seksjon
Kategorier
Nøkkelord:
utdanningspolitikk, diskurs, fornyelsen av kunnskapsløftetLisens
Opphavsrett (c) 2020 Hanne Riese, Line Hilt, Gunn Søreide
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som bidrar i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, og samtykker i å publisere den under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket.
