Måling i kvantitativ utdanningsforskning: Et instrumentelt mistak?

Sammendrag

Til tross for at måling er en hyppig anvendt metode i kvantitativ utdanningsforskning, blir lite oppmerksomhet viet til logikken som ligger bak tallene. I denne artikkelen argumenterer jeg for at utdanningsforskning har adoptert psykologiens syn på måling sammen med en rekke vitenskapelige tankefeil. Artikkelen gir en gjennomgang av innholdet i de to overlappende tilnærmingene til måling som preger dagens metodologi: måling som tallfesting og måling som validering. Basert på en sammenligning med en klassisk forståelse av måling argumenteres det for at kvantitativ utdanningsforskning ikke måler, men kvantifiserer teoretiske begreper. Denne forståelsen av måling sår tvil om andre rådende oppfatninger i kvantitativ forskning, spesielt ontologiske og vitenskapelige antakelser. Basert på gjennomgangen av psykologisk måling argumenteres det for at utdanningsforskning ikke har tilknytning til ontologisk realisme, som ofte antas i metodelitteraturen. Jeg viser også til den utestede hypotesen om den iboende kvantitative strukturen til teoretiske begrep, som danner fundamentet for at noe i det hele tatt er målbart. Hovedtema i artikkelen er at «måling» i utdanningsforskning blir gjort utelukkende til en instrumentell oppgave forstått som instrumentutvikling, mens vitenskapelige oppgaver blir tatt for gitt.

English abstract

Measurement in quantitative educational research: An instrumental mistake?

Although measurement is a frequently used method of data collection in educational research, little attention is devoted to the logic behind the obtained numbers. In this article, I argue that educational research has adopted its view of measurement from the field of psychology alongside several scientific fallacies. This article gives an account of two complementary approaches to measurement that characterize contemporary methodology: measurement as the assignment of numbers, and measurement as validation. Based on a comparison with a classic view on measurement, I argue that quantitative educational research does not measure, but quantifies concepts. Furthermore, I argue that this method of measurement influences other prevailing conceptions in quantitative educational research, particularly ontological and scientific assumptions. Based on the review of psychological measurement I argue that educational research has no connection to ontological realism, which is often assumed in methodological literature. Furthermore, I also highlight the untested hypothesis concerning the quantitative structure and measurability of theoretical concepts. The main theme of this article is that “measurement” in educational research is solely based on instrumental tasks, understood as instrument development, while scientific tasks are taken for granted.