Filosofisk perspektiv på opplæringslovas § 9 A-5, «mobbeparagrafen»

Sammendrag

Artikkelen er kritikk av opplæringslovas § 9 A-5, «mobbeparagrafen». I første del gjennomgår eg begrep og argumentasjon Djupedal-utvalet nyttar, og viser at ingen av delene tilfredsstiller ordinære argumentative krav. I andre del viser eg at, og kvifor, grunngjeving av å vere krenkt ved referanse til reint private kjensler utan løyve til motsegn frå den skulda er, og må vere, i strid med elementære krav til rettstryggleik. I tredje del ser eg på om kjensler kan vere a-rasjonale eller kognitive: Kva må ein føresette for at skulding om krenking kan rettferdiggjerast ved referanse til kjensler? Eg går så inn på såkalla etisk-deskriptive ord for å peike på sanningskravet ein må ta omsyn til om ein skuldar nokon for krenking. Eit forbod mot innløysing av kravet gjer at begrepet ‘krenking’ blir utan meining. Til sist viser eg at implikasjonen av «mobbeparagrafen» sitt forbod mot å krevje grunngjeving av kjensla av å vere krenkt, opnar for sosio-moralsk infantilisering. «Mobbeparagrafen» er såleis uforeinleg med skolens oppsedingsoppgåve.

English abstract

A Philosophical Look at Paragraph 9 A-5 of the Education Act, the «Bullying Paragraph»

The article is a critique of § 9 A-5 of opplæringslova (The Education Act), the paragraph on bullying. I begin by examining the concepts and arguments used by the Djupedal commission, showing that neither of them satisfy ordinary requirements. In the second part I show that and why justification of one’s claim to be bullied or mobbed by reference to purely private emotions while at the same time denying the accused one the right to contradict, is, and has to be, incompatible with elementary claims to legal protection. In the third part I take a closer look at whether emotions are a-rational or cognitive: What must be presupposed in order to justify an accusation by reference to one’s emotions? By introduction of the concept of ‘ethical-descriptive words’ in the fourth part, I argue that the truth-claim implied by the use of such words makes the concept of mobbing/bullying meaningless if it is forbidden to ask for substantiation of the claim that one has been mobbed/bullied. In the last part of the article, I argue that such a ban will be a step toward socio-moral infantilism. Thus, the paragraph on mobbing is inconsistent with the school’s purpose and responsibility as an institution of socio-moral upbringing.