Like barn leker best? Likhetens flertydighet

Sammendrag

Nordisk barnehagetradisjon beskrives gjerne som egalitær, preget av sosiopolitiske ambisjoner om å redusere ulikhet mellom samfunnsgrupper (Bendixsen et al., 2018). Artikkelen drøfter flerkulturelle barns vilkår for deltagelse i barnehagen i lys av barnehagelæreres forståelser av likhet. Likhet kan bidra til å etablere grensemarkeringer for tilhørighet (Gullestad, 2001), men kan på samme tid markere ulikhet gjennom hverdagsprioriteringer (Ellmer, 2020). Tematisk analyse av dybdeintervjuer med fire barnehagelærere viser et dialektisk spenn i likhetsbegrepet – fra «å ikke gjøre forskjell» til «å gi like muligheter». Likhet kobles i intervjuene til sin motsetning – at alle er forskjellige. Barnehagen betraktes som en nøytral grunn der forskjeller utforskes ut fra hva vi har til felles. Deltagelse i fellesskapet overlates slik sett til barnets opplevelse av tilhørighet og identifisering av «det antatt like» i barnehagens innhold og praksis. Artikkelen bidrar med et kritisk blikk på likhetens flertydighet ved at forståelser av likhet kan bidra til opplevelser av ulikhet parallelt med intensjonen om like muligheter for alle.

English abstract

The Ambiguity of Sameness

Nordic Early Childhood Education (ECE) traditions are described as egalitarian, characterized by socio-political ambitions to reduce unequal differences between social groups (Bendixsen et al., 2018). The article discusses multicultural children’s conditions for participation in ECE based on ECE teachers’ understandings of sameness. Whilst sameness may contribute to markers of belonging (Gullestad, 2001), everyday priorities in ECE may simultaneously emphasize differences between social actors (Ellmer, 2020). Thematic analysis of in-depth interviews with four ECE teachers shows a dialectical range in the concept of sameness—from “not making a difference” to “giving equal opportunities.” Sameness is in the interviews linked to its opposite—everyone is different. ECE is considered a neutral ground where differences are explored based on what we have in common. In this way, participation in the community is left to the child’s experience of belonging and identification of “the assumed same” in the ECE’s content and practice.