Livsmestring i den samiske barnehagen

Sammendrag

Faktorer som påvirker hvordan miljøet kan fremme barns livsmestring utgjør ofte en kompleks sammenheng. Med utgangspunkt i Antonovskys teorier om opplevelse av sammenheng og salutogenese diskuterer vi betydningsfulle faktorer for at den samiske barnehagen kan fremme livsmestring i sitt pedagogiske arbeid. Vi argumenterer for at disse teoriene kan bidra til en bred forståelse av livs mestring i barnehagen. Med bakgrunn i teorien og tidligere forskning på samiske barnehager og kultur, finner vi at en sentral faktor for å fremme samiske barns livsmestring synes å være at barnehagen fremmer samisk språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehages pedagogikk og hjemmets oppdragelse. Dette krever at barnehageansatte har et kritisk og reflektert forhold til hvordan en slik sammenheng kan skapes. Vår påstand er at når etnisk identitet oppfattes som forhandling av mening kollektivt, kan det ivareta det dynamiske ved kultur i ulike kontekster. I denne artikkelen er det barnehagens og samfunnets ansvar for å skape miljøer som styrker barns livsmestring vi retter oppmerksomheten mot – ikke enkeltbarns individuelle mestringsstrategier.

English abstract

English title: Promotion of life coping skills in the Sami ECEC

Factors that might contribute to how the environment can promote children’s ability to develop life coping skills constitute a complex context. Based on Antonovsky’s theories on «Sense of Coherence» (COS) and the «Salutogenic Model of Health», we discuss important factors for the Sami ECEC to promote life coping skills in its pedagogical work. We argue that these theories can contribute to a broad understanding of life coping skills in ECECs. By analyses of theory and previous research on Sami ECECs and culture, we find that a key factor in promoting Sami children’s life coping skills seems to be that ECECs promote Sami language and culture in a way that makes the child experience a connection between the ECEC’s pedagogy and the upbringing they receive at home. This requires that ECEC staff have a critical and reflective attitude towards creating such a connection. We claim that when ethnic identity is perceived as a collective negotiation of meaning, it can embrace the dynamics of culture in different contexts. We argue it is the ECEC’s and the society’s responsibility to create environments that strengthen the life coping skills of children – and not the individual children’s responsibility to develop individual coping strategies.