Livsmestring i den samiske barnehagen
Sammendrag
Faktorer som påvirker hvordan miljøet kan fremme barns livsmestring utgjør ofte en kompleks sammenheng. Med utgangspunkt i Antonovskys teorier om opplevelse av sammenheng og salutogenese diskuterer vi betydningsfulle faktorer for at den samiske barnehagen kan fremme livsmestring i sitt pedagogiske arbeid. Vi argumenterer for at disse teoriene kan bidra til en bred forståelse av livs mestring i barnehagen. Med bakgrunn i teorien og tidligere forskning på samiske barnehager og kultur, finner vi at en sentral faktor for å fremme samiske barns livsmestring synes å være at barnehagen fremmer samisk språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehages pedagogikk og hjemmets oppdragelse. Dette krever at barnehageansatte har et kritisk og reflektert forhold til hvordan en slik sammenheng kan skapes. Vår påstand er at når etnisk identitet oppfattes som forhandling av mening kollektivt, kan det ivareta det dynamiske ved kultur i ulike kontekster. I denne artikkelen er det barnehagens og samfunnets ansvar for å skape miljøer som styrker barns livsmestring vi retter oppmerksomheten mot – ikke enkeltbarns individuelle mestringsstrategier.
English abstract
English title: Promotion of life coping skills in the Sami ECEC
Factors that might contribute to how the environment can promote children’s ability to develop life coping skills constitute a complex context. Based on Antonovsky’s theories on «Sense of Coherence» (COS) and the «Salutogenic Model of Health», we discuss important factors for the Sami ECEC to promote life coping skills in its pedagogical work. We argue that these theories can contribute to a broad understanding of life coping skills in ECECs. By analyses of theory and previous research on Sami ECECs and culture, we find that a key factor in promoting Sami children’s life coping skills seems to be that ECECs promote Sami language and culture in a way that makes the child experience a connection between the ECEC’s pedagogy and the upbringing they receive at home. This requires that ECEC staff have a critical and reflective attitude towards creating such a connection. We claim that when ethnic identity is perceived as a collective negotiation of meaning, it can embrace the dynamics of culture in different contexts. We argue it is the ECEC’s and the society’s responsibility to create environments that strengthen the life coping skills of children – and not the individual children’s responsibility to develop individual coping strategies.
Opphavsrett (c) 2020 Monica Bjerklund, Ingvild Åmot
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som bidrar i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, og samtykker i å publisere den under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket.
