Call for Papers: Fremtidens skole?

2015-05-28

Temanummer av Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk

Tema for dette nummeret er Fremtidens skole: Hvilken fremtid for skolen? Hva er en skole for fremtiden?

Bakgrunnen for dette temanummeret er de store endringer i den nordiske skolekulturen som pågår akkurat nå. Dette er endringer som inviterer til kritiske analyser og alternative oppslag.

Den konkrete foranledningen til temanummeret er at den generelle delen av den norske læreplanen nå skal reformuleres. Den generelle delen av læreplanen utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæringen. Den er med andre ord et særdeles viktig kulturdokument. I forbindelse med reformuleringen sier kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen (H) at Norge skal få en «ny og moderne del om skolens formål og hvordan kunnskap, ferdigheter og verdiformidling sammen kan føre til best mulig læring». Røe-Isaksen ønsker innspill og en åpen debatt om verdigrunnlaget for dagens og fremtidens opplæring.

Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk inviterer nordiske forskere til å delta i debatten om verdigrunnlaget for dagens og fremtidens skole. Vi vil være en arena for bidrag til en nordisk debatt om utdannelsens normative aspekt.  

At det nå settes i gang en debatt om de normative sidene ved skole og utdanning kan synes unødvendig eller betimelig, alt etter hvem man spør. Flere utdanningsforskere har de siste årene pekt på at what works? har vært det styrende spørsmålet i diskusjoner om skole og utdanning, både blant forskere og politikere. Fokus har vært på å fremskaffe empirisk dokumentasjon angående hvilke undervisningsmetoder som virker – som virker i den forstand at de mest mulig effektivt bidrar til at elevene i skolen oppnår stadig bedre læringsresultater.

Dette fokuset har blant annet resultert i opprettelsen av Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning (i 2006) og et norsk Kunnskapssenter for utdanning (i 2013). Det danske clearinghouse vil ifølge deres første leder bidra til «beviselig praksis og politikk på uddannelsesområde». Det norske kunnskapssenteret vil blant annet formidle forskning om «hva som virker og ikke virker kvalitetsfremmende» i skole og opplæring. Målsetningen til senteret er å bidra aktivt til kunnskapsbasert «politikkutforming, forvalting og praksis». Fra dette perspektivet skal praksis og politikk på utdannelsesområdet være evidensbasert.

What works-tenkningen har også møtt skarp kritikk. Kritikerne hevder at for at snakket om effektiv undervisning i det hele tatt skal ha mening, må det ses i sammenheng med de mål som er satt for utdannelsen. Det vil si at verken politikk, praksis eller forskning kan se bort fra at en utdannelse som ikke er normativ ikke har noen mening. Utdannelsens normative aspekt krever omtanke og refleksjon uttrykt i åpen debatt.

Kan spørsmål som handler om skolens formål, om overordnede mål for opplæringen og om det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for skole og utdanning, besvares på en fornuftig måte innenfor en what works-forståelsesramme? Kan vi besvare spørsmålet om hvorfor vi utdanner våre barn som vi gjør og hva som er formålet med skole og utdannelse kun med henvisning til hva som beviselig virker? Eller er dette et spørsmål som krever andre former for analyse og refleksjon? Hvilke alternative betraktninger og beskrivelser er tilgjengelige og overbevisende for å si noe om fremtidens skole og dens verdigrunnlag?

Spørsmål om hvordan vi ønsker at skolen skal være for en fremtid vi ikke kjenner, krever grundig og mangfoldig gjennomtenkning. Særlig fordi slike gjennomtenkninger av verdigrunnlaget for skolens mål og innhold er bidrag til et samfunn og en kulturs selvrefleksjon og selvbilde. 

Til dette temanummeret ønsker vi artikler med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder – og gjerne noen frigjørende tanker. Tema for artiklene kan spenne vidt. En ønskeliste – som langt ifra er uttømmende – er artikler om forholdet mellom nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk, om pedagogikkens og utdanningsforskningens bidrag til fremtidens skole, om tilværelsesopplysning og eksistens, om pedagogikken og kritikken overhodet har en fremtid, om den som planlegger for fremtiden kan lære av historien, om hvilke verdier som har preget den nordiske skolekulturen eller om det i det hele tatt gir mening å snakke om den nordiske skolen, om dannelsens u/mulighet i økonomiens tidsalder, om politiseringen av all utdanning, om verdien av fremtidens skole bestemmes av markedet.

Alle artikler skal fagfellevurderes (double blind peer review).

Frist for innsendelse av manuskript: 1. februar 2016 

Merk artikkelen: «Fremtidens skole»

Artiklene skal ikke overskride 6000 ord og kan skrives på norsk, dansk, svensk og engelsk. En detaljert skriveveiledning finner du her.

Hilsen

Maria Øksnes, Einar Sundsdal og Lars Løvlie

Redaktører for Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk

www.pedagogikkogkritikk.no/