Påminnelse: Invitasjon til bidrag i temanummer om inkluderende utdanning og oppvekstmiljø

2021-03-03

Invitasjon til bidrag i temanummer:

Inkluderende utdanning og oppvekstmiljø

Hva innebærer det å skape et inkluderende læringsmiljø i utdanning og oppvekstmiljø for alle barn og unge? Hvilke dilemmaer og utfordringer oppstår i spenningen mellom inkludering som prinsipp og utdanningsinstitusjonenes og andre oppvekstsarenaers praksis?

Salamancaerklæringen fra 1994 poengterer at en inkluderende utdanning innebærer at alle barn skal lære sammen, uavhengig av eventuelle individuelle forutsetninger eller forskjeller (UNESCO). I flere land er prinsippet om en inkluderende utdanning formulert i styringsdokumenter på en måte som skal gi rom for mangfold og sikre at alle barn og unge skal få og møte likeverdige utdannings- og opplæringstilbud. Dette betyr at utdanningen må være tilgjengelig for alle, at den skal være inkluderende, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling.

Internasjonal forskningslitteratur viser imidlertid til et stort fokus på global, neoliberal utdanningspolitikk. Når utdanningspolitikk og politiske reformer (særlig i skolefeltet) retter søkelyset mot utbytte av opplæring, hovedsakelig gjennom oppdrag som fremmer kvantitative måleresultater (som læringsutbytte, testing, evaluering og konkurranse mellom skoler), diskuteres det om inkluderingsagendaen i seg selv er truet. I lys av dette fremhever Roger Slee (2018)[1] at inkludering er et politisk prosjekt. Det betyr at forskning på inkludering viser seg i samfunnsmessig og strukturell/kulturell ulikhet, og ser skolen enten som en del av reproduksjonen av denne ulikheten, eller som en institusjonell sammenheng hvor det er mulig å bryte ulikhet – og skape et samfunn hvor equity og social justice kan gjenfinnes. Kritikken knyttet til de neoliberale verdier utfordrer også måter å tenke pedagogikk på og kan gi en begrenset forståelse av hva som er viktig for barn og unges oppvekst der barns trivsel og lek blir nedvurdert.

Tyve år etter Salamancaerklæringen identifiserte Kiuppis og Hausstätter (2014)[2] tre ulike agendaer i forskningslitteraturen på feltet. Enten diskuterer man inkludering som

1) en måte å integrere mennesker med «disabilities» i ordinær utdanning, eller

2) i sammenheng med marginaliserte grupper, eller

3) ut fra en forståelse om at den heterogene elevgruppen er mangfoldig, og at utdanningen må møte dette mangfoldet.

Inkludering er dermed ikke nødvendigvis at man har et krav om å innlemme eller bli innlemmet i et allerede eksisterende felleskap, men man kan forstå inkludering i et videre perspektiv. Samtidig er det flere (f.eks. Mitchell & Norwich)[3],[4] som er opptatt av nettopp forskjellene i barns behov, noe som fordrer at man ser nøyere på relasjonen mellom behov og utdanning på alle nivåer.

Til tross for ratifisering av Salamancaerklæringen og politisk vilje til å gi en inkluderende utdanning og opplæring, er det derfor rom for tolkning av prinsippet om inkludering. Dette gjelder både for barnehagefeltet, i skolen og andre oppvekstarenaer.

Vi inviterer forskere til å problematisere og drøfte denne tematikken i et temanummer. Vi ønsker å samle forskningsbaserte bidrag som kaster nytt lys over intensjonen om og praktisk implementering av en inkluderende utdanning. Punktene nedenfor skal ikke forstås som tematisk bindende, men følgende temaer vil være interessante:

  • Dilemmaer og utfordringer knyttet til implementering
  • Spenninger og dilemmaer i utdanningspolitiske føringer
  • Inkluderingsprinsippet sett i lys av begreper som livsmestring, demokrati og medborgerskap
  • Barn og unge med spesielle behov
  • Flerkulturelle perspektiv
  • Urfolk og nasjonale minoriteter
  • Inkluderingsbegrepets røtter og utvikling
  • Inkluderende utdanning i et internasjonalt perspektiv
  • Normalitet og avvik
  • Verdigrunnlag og menneskesyn
  • Inkluderende utdanning i et systemperspektiv
  • Equity og social justice i sammenheng med inclusive education

Vi etterspør spesielt bidrag som drøfter ulike utfordringer, dilemmaer eller paradokser knyttet til inkluderende utdanning og oppvekstmiljø. Vi ønsker å presentere nyskapende artikler i dette temanummeret – både empiriske, teoretiske, historiske, komparative og filosofiske.

Vi er interessert i internasjonale bidrag. De nevnte samfunnsutfordringene gjelder for utdanningssystemene på tvers av landegrenser.

Det kan sendes inn bidrag på norsk, svensk, dansk og engelsk.

For mer informasjon og innsending av manuskript, se www.pedagogikkogkritikk.no

Alle artikler gjennomgår dobbel blind fagfellevurdering.

Skriv «Inkluderende utdanning og oppvekstmiljø» i tittelen eller send melding til tidsskriftredaktør om at artikkelen er tiltenkt temanummeret.

Artikler skal ikke overstige 6000 ord. Du finner detaljerte retningslinjer for forfatter her.

Frist for opplasting av manus er 20. august 2021.

 

Redaksjonsgruppe:

Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis i pedagogikk, Høgskolen i Innlandet – anncathrin.faldet@inn.no

Hege Merete Somby, førsteamanuensis i pedagogikk, Høgskolen i Innlandet – hege.somby@inn.no

Peder Haug, professor emeritus, Høgskolen i Volda – peder.haug@hivolda.no

Lotte Hedegaard Sørensen, førsteamanuensis, DPU, Aarhus Universitet – lohes@edu.au.dk

 

 

 

[1] Slee, R. (2018). Inclusive education isn't dead, it just smells funny. Routledge.

[2] Kiuppis, F. & Hausstätter, R. (2014). Inclusive education for all, and especially for some? I F.Kiuppis & R. S. Hausstätter (Red.), Inclusive education twenty years after Salamanca (s. 1–5). Peter Lang.

[3] Norwich, B. (2013). Addressing Tensions and Dilemmas in Inclusive Education. Living with Uncertainty. Routledge.

[4] Mitchell, D. (2014). What Really Works in Special and Inclusive Education: Using Evidence-based Teaching Strategies. Routledge.