Kunst og estetisk oppdragelse

Sammendrag

Med utgangspunkt i begrepet presentativ symbolikk (Susanne K. Langer) foretas en grenseoppgang mellom kunst og estetisk kommunikasjon og mellom kunst og estetisk oppdragelse: Den estetiske kommunikasjonen er mediert av presentativ symbolikk, mens kunst er en særskilt estetisk kommunikasjon som utforsker verdenen. Estetisk oppdragelse er barnas innføring i estetisk kommunikasjon og samtidig barnas transformative tilegning av dens betydninger i opplevelsen. Den estetiske kommunikasjonen og den estetiske oppdragelsen favner videre enn kunsten og dens formidling og berører alle sider ved hverdagen, måten å kle seg på, å bo på, å omgås hverandre på. Kunst og oppdragelse opererer med ulike gyldighetskriterier: Kunsten utvider den kulturelle opplevelseshorisonten, oppdragelsen tar sikte på å utvide den individuelle. Det betyr at kunsten ikke uten videre kan legitimere pedagogiske innhold. De må nemlig begrunnes danningsteoretisk og ut fra følgende spørsmål: Har innholdet verdi for barnas erfaring og for deres framtid? Og hvordan kan innholdet knyttes til barnas erfaring?

English abstract

Aesthetic Instruction and Art

Departing from John Dewey’s distinction between means and media aesthetic communication is defined by the medium of presentational symbolism in juxtaposition to discursive symbolism (Susanne Langer). In a next step art is singled out from the family of aesthetic communication as research in the medium of presentational symbolism and contrasted with science as research in der medium of discursive symbolism. Drawing from the aesthetics by Aristotle, Hans-Georg Gadamer and Friedrich Schiller som central traits of art as aesthetic communication are elaborated. In a last step consequences for education and instruction are discussed. It is argued that there can’t exist an educational art since art is concerned with cultural development and with expansion of the cultural horizon, while education is concerned with the  individual growth and development  of the young and thus subjects art education to these criteria. Here the relevant questions are: Is an artistic content important to the young’s experience? Can this content be connected to the young’s experience? Is the content valuable with respect to the young’s future?