TY - JOUR AU - Hestholm, Grethe Nina PY - 2017/12/31 Y2 - 2024/03/29 TI - Kritiske refleksjonar om praksiskunnskapens stilling i det obligatoriske grunnskuleløpet – Ein fenomenologisk analyse av møtet mellom pensum og elev JF - Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk JA - NTPK VL - 3 IS - 1 SE - Forskningsartikler DO - 10.23865/ntpk.v3.503 UR - https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/503 SP - AB - <p>Både fenomenologisk filosofi og teoriar om praktisk kunnskapsrasjonalitet formulerer erkjenningar som løftar fram det livsverdslege som materialgrunnlag for valid kunnskap. Det som særkjenner livsverda er det temporære, subjektive, fleirtydige og historisk situerte. Difor må, i følgje Edmund Husserl, ingen førpredikative premiss stå som kunnskapens udiskutable grunn. Han oppfordrar oss til å stille spørsmål ved tradisjonar som er så integrerte i kulturen at vi oppfattar dei som opphavelege. I ein pedagogisk samanheng er det aktuelt å undersøke om den sterke representasjonen av teoretisk pensum i grunnskulen er etablert i oss som eit dogme vi ikkje stiller spørsmål ved. For når vi spør kva elevgrupper som lir mest under situasjonen, er det tilsynelatande opplagte svaret at det er dei elevgruppene som ikkje «meistrar» teorien. Men finst det vinnarar i eit kunnskaps-udemokratisk system? Er ikkje alle som ikkje får tilgang til den rike praksiskunnskapen taparar? I denne artikkelen brukar eg fenomenologisk filosofi til å argumentere for ei pensumfornying der den tradisjonelt nedvurderte praksiskunnskapen blir gitt ein jamstilt plass. Med i analysen har eg refleksjonane til to ungdomar som begge går på ei yrkesfagleg linje i Noreg.</p><h3 class="label">English abstract</h3><p><strong>Critical Reflections on Practical Knowledge's Place in Manditory Education – A Phenomenological Analysis of Pupils' Reaction to the Curriculum</strong></p><p>In both phenomenology and theory of practical knowledge rationality, the lifeworld is considered to be the source of valid knowledge. The distinguishing characteristics of the lifeworld are its temporary, subjective and ambiguous nature, and the fact that it is historically situated. Husserl considers it crucial, therefore, to transcend all predicative premises in order to lay the foundation for valid knowledge. He encourages us to question traditions that are so integral to our culture that we perceive them as original. He defines tradition as the sediments of meaning that are embedded in situations and people who live today. Viewed from this perspective, the excessively theoretical curriculum in compulsory education can be perceived as a tradition we no longer question. The question is which groups of students suffer from this situation; and the probable answer is: the students who struggle with the theory. But shouldn`t all students experience meaningful and relevant learning in order to better understand the world and develop? Husserl and Merleau-Ponty argue that the individual acquires valid knowledge exclusively through subjective, concrete, bodily and meaningful experiences. In this article, I employ phenomenology as a philosophy of science to revitalize practical knowledge, which has traditionally been devalued in schools. Furthermore, I challenge the dogmatism of the traditional curriculum and stress the importance of including a broader and more representative selection of knowledge in compulsory education.</p> ER -