TY - JOUR AU - Eriksen, Kristin Gregers PY - 2021/06/30 Y2 - 2024/03/29 TI - Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen JF - Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk JA - NTPK VL - 7 IS - 0 SE - Forskningsartikler DO - 10.23865/ntpk.v7.2445 UR - https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/2445 SP - AB - <p>I denne artikkelen argumenterer jeg for at en mer presis forståelse av rasialisering og rasisme er nødvendig<br />dersom skolen skal jobbe målrettet mot fagfornyelsens ambisjon om å være en demokratisk og anti-rasistisk arena. Ved hjelp av perspektiver fra affektstudier og kritisk hvithetsteori utforskes rasialisering og rasisme som dynamiske, strukturelle og emosjonelle fenomen, som ikke minst har betydning i elevenes hverdagsliv og identitetsarbeid. Empiriske eksempler fra observasjoner av undervisning i samfunnsfag på mellomtrinnet brukes som innganger til teoretisk diskusjon, inspirert av fremgangsmåten «telling case studies» (Andreotti, 2011). Et sentralt argument er at fokus på kunnskap og holdninger er viktig, men ikke tilstrekkelig for anti-rasistisk undervisning. Rasialisering og rasisme bør ikke forstås som rene kognitive fenomen, men også som nedfelt i affektive strukturer knyttet til nasjonal identitet (Ahmed, 2004). Avslutningsvis løftes refleksjoner om hvorfor det er viktig å tematisere rasisme på en mer utvidet måte i skolen, og potensielle kostnader ved å la det være.</p><h3 class="label">English abstract</h3><p><strong>Towards broader understandings of racialization and racism in the Norwegian school</strong></p><p>This article argues that an expanded theorization of racialization and racism is crucial in order for the Norwegian school to work towards becoming the democratic and anti-racist arena it aspires to be. Applying perspectives from affect theory and Critical Whiteness Studies, racialization and racism are approached as dynamic, structural and multi-faceted phenomenon that hold meaning in the everyday life of students. Empirical examples from observations of lectures in Social Studies are applied as entry points to the theoretical discussion, inspired by the idea of “telling case studies” (Andreotti, 2011). A core argument is that emphasizing knowledge and attitudes is crucial, but not sufficient for anti-racist education. If we are to understand how racialization and racism are at work in the current Norwegian society, racism must be understood not simply as a cognitive phenomenon, but also as embedded in affective structures of the national community (Ahmed, 2004). Towards the end, the author reflects upon why it is important to thematize racism in the Norwegian school, and the potential costs of avoidance.</p> ER -