@article{Bernsen_Langøy_Eilifsen_2021, title={Iscenesettelse av barnehagens lekemiljø – fra nye erfaringer til eksperimenterende og utforskende praksis}, volume={7}, url={https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/2706}, DOI={10.23865/ntpk.v7.2706}, abstractNote={<p>Artikkelen bygger på konteksttilpasset intervensjonsdesign i en barnehage som jobber aktivt med barnehagens lekemiljø. Hele forskningsprosjektet er gjennomført av tre faglærere innen fagene drama, pedagogikk og fysisk fostring i barnehagelærerutdanningen. Avdelinger i barnehagen ble transformert og iscenesatt av ulike materialer og visuelle elementer. Formålet var å designe alternative løsninger som konsept til tradisjonelle etablerte lekerom. Studien drøfter personalets aktive deltagelse i intervensjonene, og hva som skaper motivasjon og forståelse av rommets betydning for pedagogisk praksis. Studien kan bidra til eksisterende kunnskap ved å se på nye perspektiver og tilnærminger til barnehagelærerrollen. Datamaterialet består av observasjoner som ble gjort under to personalsamlinger, to fokusgruppeintervjuer og forskningsdagbok fra prosjektet med et forløp på ett år. Det teoretiske grunnlaget for studien er Deci og Ryan (2000) sin selvbestemmelsesteori, og det empiriske materialet er analysert med utgangspunkt i David Kolb (2015) sine refleksjoner rundt erfaring som ressurs for læring og utvikling. Funnene viser at egne kroppslige erfaringer og aktiv deltagelse i kollektive prosesser over tid skaper motivasjon for endring i den pedagogiske praksisen hos personalet. Økt kompetanse med eksperimentering med lekemiljøer fører til indre regulert motivasjon. Personalet motiveres av barnas entusiasme, som igjen fører til større grad av medvirkning for barna i eget lekemiljø. Det skapes en delingskultur for kreativitet i tilretteleggingen<br />av barnas lekemiljø.</p> <h3 class="label">English abstract</h3> <p><strong>Staging play environment in the early childhood education and care (ECEC) institutions – from new experiences to experimental and exploratory practices</strong></p> <p>This article concerns structured intervention design in early childhood education and care (ECEC) institutions. This research project is conducted by three lecturers of drama, pedagogy, and physical education within the field of early childhood education. Traditional play environments were transformed and staged with various materials and visual designs, which exemplified alternative conceptual solutions. This study discusses the staff’s active participation and it also discusses which factors create motivation and understanding concerning the importance of space and environment in pedagogical practice. This study contributes to the existing knowledge on this topic by focusing on new perspectives about the role of the teacher. The data material was gathered from two focus group interviews and from field observation and notes during the course of a year. The theoretical framework for this research is based on self-determination theory (Deci & Ryan, 2000) and on David Kolb’s experiential learning cycle (2015). Our findings may indicate that motivation among staff, for changing the pedagogical practice, results from their embodied experience as they<br />actively participate in a collective process over time. Increased competence in experimenting with play environments produces internally regulated motivation. Motivation is fostered among staff as they observe the children’s enthusiasm with the new playrooms. The enthusiasm leads to a greater degree of children’s participation and influence. A culture of sharing ensues among the staff regarding facilitating creativity in the children’s play environment.</p>}, journal={Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk}, author={Bernsen, Anette Sofie and Langøy, Amund and Eilifsen, Margareth}, year={2021}, month={aug.} }