Herbart om oppdragelse, formbarhet og takt

  • Lars Løvlie Institutt for Pedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo

Sammendrag

Jeg presenterer her en analyse og tolkning av Herbarts syn på oppdragelse og danning, med feste i to av hans begreper: formbarhet – Bildsamkeit – og takt. Det første kaster lys over forholdet mellom lærer og elev, det andre først og fremst over forholdet mellom teori og praksis. For ham, som for forgjengeren Immanuel Kant, dreiet det seg om subjektivitet og frihet, eller mer konkret: Hvordan oppdra til autonomi der det også kreves tvang? Så vidt jeg kan se, bruker Herbart de to grunnbegrepene nettopp til å bestemme det paradoksale og uferdige forholdet mellom frihet og tvang. Han forklarer det som et åpent forhold eller relasjon som ikke har en bestemt begynnelse og heller ikke en bestemt konklusjon. Verken tradisjon eller vitenskap kan ved seg selv realisere dette råderommet. Han tenker seg et frirom der kunnskap, intuisjon og skjønn spiller på lag i oppdragelsen. Tradisjonen henger gjerne igjen i gamle fordommer, vitenskapen fanges i teori og abstrakt skjema, og ingen av dem dekker de unike situasjonene som nyskaper forholdet mellom voksne og barn. Herbart stilte seg åpen til spørsmål som ikke løses ved styring og kontroll, og spør implisitt om ikke vi også kan gjøre det samme.

Nøkkelord: pedagogikk; oppdragelse; formbarhet; takt; teori og praksis

(Published: April 2015)

Citation: L. Løvlie. “Herbart om oppdragelse, formbarhet og takt.” Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 1, 2015, pp. 1–11.http://dx.doi.org/10.17585/ntpk.v1.91

Nedlastingsstatistikk
Totale nedlastinger:
Download data is not yet available.
Publisert
2015-04-09
Hvordan sitere
Løvlie, L. (2015). Herbart om oppdragelse, formbarhet og takt. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 1. https://doi.org/10.17585/ntpk.v1.91
Seksjon
Bestilte artikler