Fra effektiv til affektiv læring? Skjønnlitteratur og interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen
Sammendrag
Den tiltakende globaliseringen vi har vært vitne til i de seneste tiårene, har økt behovet for interkulturell kompetanse i den norske skolen. Mens kulturdidaktikken tradisjonelt har satt andre kulturer som objekt for ens egen kunnskap, understrekes i dag verdien av gjensidig påvirkning og åpenhet gjennom prefikset inter. I denne artikkelen argumenterer jeg imidlertid for at toneangivende forskere innenfor fremmedspråksdidaktikken i Norge ikke har tatt konsekvensen av den begrepslige forskyvningen, og at man i praksis behandler andre kulturer som om de var transparente eller tilgjengelige for vår egen kunnskap. Mot denne bakgrunnen retter jeg oppmerksomheten mot skjønnlitteraturens didaktiske potensial, ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan anvendelse av skjønnlitteratur i fremmedspråksundervisningen bidra til å styrke vår interkulturelle kompetanse i globaliseringens tidsalder? Med støtte i poststrukturalistisk og postkolonial teori – særlig den franske filosofen Gilles Deleuze og den indiske litteraturteoretikeren Gayatri Spivak – argumenterer jeg for at en vektlegging av den skjønnlitterære affekten kan bidra til å skape større åpenhet overfor andre kulturer i fremmedspråksundervisningen, ved at det skapes brudd i leserens etablerte fordommer og forestillinger omkring «den andre».
English abstract
From Effective to Affective Learning? Fiction and Intercultural Competence in Foreign Language Education
The increased strength of globalization processes that we have witnessed over the last decades, has served to highlight the relevance of intercultural competence within the Norwegian school system. Whereas traditional culture didactics posited other cultures as object for one’s own knowledge, today the value of mutual influence and openness is underscored through the prefix inter. In this article, however, I argue that leading researchers within the field of foreign language didactics in Norway continue treating other cultures as if they were transparent to one’s own knowledge. Against this background, I direct my attention towards the didactic potential of literature through the following question: In what ways may reading of literature in the foreign language classroom contribute to strengthening our intercultural competence in the age of globalization? Drawing on poststructuralist and postcolonial theories – in particular the French philosopher Gilles Deleuze and the Indian literary theorist Gayatri Spivak – I argue that the emphasis on literary affects may contribute to increasing our openness towards other cultures in the foreign language classroom, by rupturing established prejudices and views about «the other».
Publisert
Hvordan sitere
Utgave
Seksjon
Emneord (Nøkkelord):
Didaktikk, Deleuze, Spivak, Kramsch, Globalisering
Lisens
Opphavsrett (c) 2018 Hans Jacob Ohldieck
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.