Å lære å tenke
Sammendrag
Med utgangspunkt i barnehagebarns første begrepsdannelse drøfter artikkelen pedagogiske virkemidler som kan stimulere og veilede dens videre utvikling og bidra til begrepsmessig selvstendighet. Den innledende begrepsdannelsen beror på erfaringen av perseptiv ‘mening’. I treårsalderen begynner barn også å danne begreper ut fra egne imaginerende opplevelser, og lek blir nå en ny kilde til å forsterke begrepsapparatet og finne ny forståelse. Fordi barn lett oppfatter verden som animert tolkes hendelser intensjonalt heller enn kausalt. Det bygger samtidig vennskap, som er en forutsetning for senere kunnskapsbasert læring. I stedet for å årsaksforklare sammenheng og begreper bør begrepsdannelsen forsterkes ved hjelp av maksimisme. Barns behov for analyse og refleksjon gjennom barnehagealder stimuleres best ved eventyr og arketypiske fortellinger, som i form av livsorienterende tankebilder beskriver mulige veikart og hjørneflagg for hvordan mennesker lever sine liv.
ABSTRACT
Learning how to think
Departing from toddlers’ primordial terms and concept does this article consider suitable measures to guide and stimulate its further development and ensure its independence and autonomy throughout life. Toddlers develop concepts from deep ‘meaning’ mediated by the spell of the sensuous. From three years of age do their conceptual innovations extend into phantasy-driven imaginations, following new ability of wonder to turn introvert. From now on, play constitutes an essential way to deepen and nourish concept development and to proceed into new realms. Preschool children perceive the surroundings as personified and are rather disposed to understand reasons for actions than causal relationships. This recognition is important for developing friendship with their surroundings which later comprises the precondition for later learning. Instead of explaining relations in causal settings, conceptual growth should gain support from maximism. Preschool children’s need for analytic approaches are stimulated by fairy tales and archetypical storytelling, which as life orienting imaginations comprise cultural dependent corner flags and maps of meaning for human life histories.
Opphavsrett (c) 2019 Markus Lindholm
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som bidrar i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, og samtykker i å publisere den under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket.
